Slik velger du oppløsning, bildefrekvens og bitrate for din sending
Henrik Valderhaug
5 min lesetid
En praktisk gjennomgang av de tre viktigste enkoderinnstillingene, og hvordan du tilpasser dem til nettverket du faktisk har å sende fra, før du går live.
Start med nettverket, ikke med ønsket om skarpt bilde
De fleste setter opp enkoderen ved å velge den høyeste oppløsningen programvaren tilbyr, og håper at nettet henger med. Det er motsatt rekkefølge. Begynn med å finne ut hva du har å sende fra, og velg innstillingene etterpå. Opplastingshastigheten er det som teller, ikke nedlastingen som internettabonnementet ofte reklamerer med.
Mål opplastingen på det stedet og det tidspunktet du skal sende fra. Et møterom i et bygg med mange brukere kan ha helt andre tall enn kontoret ditt en rolig formiddag. Ta flere målinger over en halvtime og se på det laveste du får, ikke gjennomsnittet. Det laveste tallet er det sendingen din må tåle.
Når du kjenner det tallet, har du en ramme. Alt du senere velger av oppløsning, bildefrekvens og bitrate må rommes innenfor den, med god margin. Ingen enkoderinnstilling kan skape kapasitet som nettverket ikke har.
- Mål opplasting, ikke nedlasting
- Mål på samme sted og tidspunkt som sendingen
- Bruk det laveste tallet, ikke snittet
Oppløsning: 720p holder lenger enn mange tror
Oppløsning sier hvor mange bildepunkter hvert bilde består av. Vanlige valg er 1280 ganger 720, kalt 720p, og 1920 ganger 1080, kalt 1080p. Høyere tall gir mer detaljer, men krever også mer bitrate for å se bra ut. Med for lav bitrate ser et 1080p-bilde ofte dårligere ut enn et 720p-bilde med god plass.
For et webinar med lysbilder og en person i et lite vindu er 720p som regel mer enn nok. Tekst på lysbilder blir lesbar, og ansikter ser naturlige ut på en vanlig skjerm. Seerne sitter ofte på bærbar PC eller mobil, og forskjellen fra 1080p blir liten der.
Velg 1080p når det er en tydelig grunn, for eksempel små detaljer i bildet eller en scene du vil vise bredt. Og bare hvis nettverket og bitraten faktisk tåler det. Prøv alltid begge i en privat teststrøm før du bestemmer deg.
Bildefrekvens: 25 eller 30 bilder i sekundet
Bildefrekvensen angir hvor mange bilder som vises hvert sekund. For tale, presentasjoner og intervjuer er 25 eller 30 bilder i sekundet tilstrekkelig. 60 bilder gir jevnere bevegelser, men dobler omtrent belastningen på både enkoder og nettverk, uten at det gjør en samtale mellom to personer noe bedre.
I Norge er 25 bilder i sekundet et naturlig utgangspunkt, siden mye utstyr og lys er laget med det i tankene. Bruker du 30, er det viktigste at du holder deg til samme verdi i hele kjeden, fra kamera til enkoder. Blander du frekvenser, kan bildet hakke på en måte som er vanskelig å finne årsaken til.
Det finnes sendinger der høyere bildefrekvens gir mening, for eksempel når mye beveger seg raskt i bildet. De fleste arrangører, foreninger og småbedrifter trenger det ikke. Spar kapasiteten til noe som gjør sendingen mer stabil.
Bitrate: velg med margin, ikke på kanten
Bitraten er mengden data du sender per sekund, målt i kilobit eller megabit. Den avgjør i stor grad hvor godt bildet ser ut ved en gitt oppløsning. Som en grov rettesnor trenger 720p ved 25 eller 30 bilder ofte et sted mellom 2 500 og 4 000 kilobit i sekundet, mens 1080p krever mer. Plattformen du sender til kan ha egne anbefalinger.
Hovedregelen er å bruke høyst omtrent halvparten av den stabile opplastingen du målte. Har du 10 megabit opp, bør sendingen ligge godt under 5. Marginen tar unna for svingninger, andre som bruker nettet, og lyd som også må med i strømmen.
Velg gjerne konstant bitrate hvis enkoderen tilbyr det. Variabel bitrate kan gi toppverdier som plutselig sprenger nettverket akkurat når noe skjer i bildet. Konstant bitrate er mer forutsigbar, og det er forutsigbarhet du er ute etter under en direktesending.
- Bruk høyst halvparten av målt opplasting
- Foretrekk konstant bitrate
- Se plattformens anbefalte verdier
Test innstillingene i en privat teststrøm
Tallene på papiret er bare et utgangspunkt. Den eneste måten å vite om oppsettet fungerer på, er å sende det. Lag en lukket teststrøm og kjør den i minst tjue minutter med samme utstyr, samme nettverk og omtrent samme innhold som den ekte sendingen.
Se etter tapte bilder, økende forsinkelse og endringer i bildekvalitet når noe beveger seg. Mange enkodere viser statistikk over sendte og forkastede bilder. Stiger tallet på forkastede bilder, er bitraten for høy eller nettverket for ustabilt for valgene dine.
Senk én innstilling om gangen og test på nytt. Endrer du både oppløsning og bitrate samtidig, vet du ikke hva som hjalp. Notér hvilken kombinasjon som ga rolig statistikk, slik at du har den ferdig til neste sending.
Skriv ned innstillingene og ha en reserveplan
Når du har funnet et oppsett som fungerer, skriv det ned: oppløsning, bildefrekvens, bitrate og hvor du målte opplastingen. Neste gang du sender fra et annet sted, har du et sammenligningsgrunnlag og slipper å begynne på nytt.
Lag også en lavere variant, for eksempel 720p med lavere bitrate, som du kan bytte til hvis nettet blir dårligere rett før eller under sendingen. Å ha et ferdig definert nødoppsett er mer verdt enn å improvisere i panikk.
Ingen innstilling gjør en sending feilfri. Nettverk kan svikte, og utstyr kan henge seg. Derfor bør du også ta lokalt opptak ved siden av strømmen, slik at du beholder materialet selv om overføringen skulle falle ut.
Gode enkoderinnstillinger handler om å tilpasse bildet til nettet du har, ikke om å presse ut mest mulig. Mål opplastingen, velg 720p eller 1080p med omhu, hold bildefrekvensen enkel og la bitraten ha god margin. Test alt i en privat strøm, skriv ned det som fungerte, og ha en lavere reserveinnstilling klar. Da er du bedre forberedt, men uten garanti mot avbrudd.