Vanlige feil i enkoderinnstillinger og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg møter, er at deltakerne starter med 1080p fordi det høres best ut. Kameraet kan levere det, enkoderen tilbyr det, og så settes alt til maks. Problemet dukker opp først når sendingen går live: opplastingen holder ikke, bildet hakker, og seerne ser buffring.

Oppløsning er ikke en kvalitetsknapp alene. Den bestemmer hvor mange bildepunkter enkoderen må pakke inn hvert sekund, og dermed hvor mye data som må ut av nettverket ditt. En stabil 720p er nesten alltid bedre enn en ustabil 1080p, særlig på lokale arrangementer der nettet deles med andre.

På kurset starter vi i motsatt ende. Først måler vi hva linjen faktisk leverer over tid, så velger vi oppløsning som passer. Du kan alltid gå opp et trinn etter en vellykket test, men det er vanskelig å redde en sending som allerede har begynt å falle sammen.

• Mål opplasting før du velger oppløsning
• Start med 720p hvis du er usikker
• Gå opp et trinn om gangen i testen

Mange setter bildefrekvensen til 60 uten å tenke over hvorfor. For et webinar der en person snakker foran et lysbilde, gir 60 bilder i sekundet lite synlig gevinst, men det øker belastningen på både enkoder og nettverk. For intervjuer og konferanser holder 25 eller 30 bilder i sekundet i de aller fleste tilfeller.

Høy bildefrekvens har sin plass når det skjer mye bevegelse i bildet. Da må du til gjengjeld regne med høyere bitrate for å holde skarpheten, ellers får du uskarpe kanter og blokkmønstre. Det er altså et valg som drar andre innstillinger med seg.

Husk også at bildefrekvensen i enkoderen bør samsvare med kameraets. Når de to ikke stemmer overens, kan det oppstå små hakk som er vanskelige å forklare i etterkant. Sjekk begge stedene, og skriv verdiene ned i sjekklisten din.

• 25 eller 30 bilder i sekundet dekker de fleste sendinger
• Samme verdi i kamera og enkoder
• Høyere bildefrekvens krever mer bitrate

Bitrate er mengden data enkoderen sender per sekund, og det er innstillingen som oftest gjør at en sending svikter. Deltakere skriver gjerne inn et høyt tall fordi mer må være bedre. Hvis tallet ligger nær eller over det nettverket klarer å laste opp, vil sendingen stoppe opp så fort linjen svinger litt.

Tommelfingerregelen jeg underviser i, er å la bitraten ligge godt under målt opplastingshastighet, med romslig margin. Marginen er ikke sløsing. Den er det som tar imot svingningene når andre på nettet begynner å bruke linjen, eller når en enhet starter en oppdatering midt i sendingen.

Vær også bevisst på forskjellen mellom konstant og variabel bitrate. Konstant bitrate gir mer forutsigbar belastning på nettverket, og det er derfor det vanligvis passer best for direktesending. Variabel kan gi pene bilder, men topper i dataforbruket kan ramme deg akkurat når noe skjer på scenen.

• La bitraten ligge godt under målt opplasting
• Foretrekk konstant bitrate for direktesending
• Regn med svingninger i nettet underveis

En hastighetstest tatt i ro og mak en tirsdag formiddag sier lite om kvelden da arrangementet går av stabelen. Jeg ser ofte at deltakere har målt én gang, notert tallet og bygget alle innstillinger på det. Når salen fylles og flere enheter kobler seg til, er tallet ikke lenger riktig.

Mål heller flere ganger og på ulike tidspunkter, helst på samme sted og med samme kabel som du skal bruke under sendingen. Se ikke bare på toppverdien, men på hvor mye den varierer. Et nett som svinger mye, krever lavere bitrate enn et som holder seg jevnt.

Kablet tilkobling er i de fleste tilfeller tryggere enn trådløst. Hvis du likevel må bruke trådløst, bør du teste i lokalet med folk til stede. Resultatet fra en tom sal forteller deg ikke hva som skjer når mobilene dukker opp.

• Mål flere ganger på ulike tidspunkter
• Bruk kabel der det er mulig
• Test i lokalet med publikum til stede

Når bildet ikke ser bra ut, er fristelsen stor til å justere alt på en gang: oppløsning ned, bitrate opp, bildefrekvens endret. Resultatet blir at du ikke vet hva som hjalp og hva som gjorde vondt verre. Under tidspress er dette en feil som koster mye tid.

Endre én ting av gangen, og se på effekten i en privat teststrøm før du går videre. Det virker tregt, men er raskere enn å famle i blinde. Skriv ned hver endring, så du kan gå tilbake til forrige fungerende oppsett hvis noe går galt.

En praktisk vane er å lagre et fungerende oppsett som utgangspunkt og bare jobbe videre fra det. Da har du alltid noe å vende tilbake til, og du slipper å bygge alt opp fra bunnen hvis du må ta en rask beslutning kvelden før sending.

• Én endring om gangen
• Skriv ned hva du har justert
• Behold et lagret oppsett som fungerer

Et oppsett som fungerte i fjor, fungerer ikke nødvendigvis i dag. Programvaren kan ha oppdatert seg, nettverket kan være byttet ut, og lokalet er kanskje et annet. Likevel åpner mange enkoderen, ser at innstillingene står som sist, og går rett i gang.

Gå gjennom hver verdi før hver sending, selv om du tror du husker dem. Bruk gjerne sjekklisten, og kjør en kort test i det aktuelle lokalet. Det tar kort tid, men fanger opp avvik som ellers ville kommet først foran seerne.

Jeg vil også minne om at ingen innstilling kan love en sending uten avbrudd. Nettverk svikter, maskinvare feiler, og det er ikke alltid mulig å forutse. Det du kan gjøre, er å redusere sannsynligheten og ha en reserveløsning, som for eksempel lokalt opptak, klar ved siden av.

• Kontroller alle verdier før hver sending
• Kjør en kort test på stedet
• Ha backup-opptak i gang parallelt